Sider

fredag 22. juni 2012

De ongan, de ongan


"De ongan, de ongan" :o) Det er nå litt snodig å se og følge med på ungene og det de styrer med og er opptatte av. Minstemann som snart blir fem har en fantastisk fantasi, og forteller de mest utrolige historier om alt fra gamle dager og krigen (så levende at en skulle tro at han selv var til stede på den tiden). Han er energisk, ivrig og glad, og tegner han ei tegning så er det i full fart og motivet virkelig "oser" av energi og tempo ;o) Han er en go' liten kar som er veldig glad i de eldre søskene, men som ikke alltid får lov til å "henge med". Da kan han protestere så høylydt at jeg regner med at det høres i hele nabolaget, og kanskje enda litt til...
I dag fant han seg en stubbe på lekeplassen. Den skulle han absolutt ha med seg hjem. stubben fikk navnet "Suppe" (?) og den har i dag vært med oss på butikken, og faktisk flyttet inn hos oss.
Han er en morsom fyr, minstemannen vår.




Så har vi mellomstemann som drømmer om en firehjuling og livet med den. Han planlegger og kiker på internett. Leter etter utstyr og firehjulinger, og ser faktisk ut til å virkelig vite hva han vil ha. Overraskende nok er han en kløpper på data, og jeg kan ikke slutte å la meg forundres over hva barn i dag kan. De er ekstremt tekniske.
Drømmen hans er også så klart å bli fotballproff og Hurtigrutekaptein. Han er allerede veldig innstilt på å trene, og studerer fotballkamper og fotballspill og analyserer en del av de tingene som gjøres på banen. Han ser ut til å ha lært seg en hel del bare av å se og observere. 
Hele livet og verden ligger fremfor en kar på sju år, og samtidig som han drømmer om alt dette så tror jeg ikke det er i hans tanker at han noensinne skal flytte fra mamma... :o)


Så er det størstepia mi. Glad og flott :o) Hun vil helst ikke bli snakket så mye om, for det meste er for tiden sånn passe flaut og "lame". Mange av uttrykkene hun og venninne bruker er for meg ekstremt vanskelige å forstå betydningen av. Jenta mi begynner å bli stor. Hun er ferdig på barneskolen nå og har mange planer og tanker om fremtiden. Fremfor alt har hun lyst til å lære seg japansk og få reise rundt i verden når hun blir stor.
Siste nytt på fronten her er at hun hadde farget luggen sin sjokkrosa da jeg kom hjem fra kurs. Jeg synes hun ble fin :o) Hun har sin egen stil, og som en tidligere klassevenninne av meg sa: "Alle burde ha sjokkrosa lugg en gang i livet!". 
Ja, billedlig sett så burde vi kanskje det - det er jo noe så uskyldig, men samtidig noe som symboliserer at man tør å stikke seg litt ut og at man tåler den oppmerksomheten en "rosa lugg" påfører en.
....

Det er noe med det å få lov å være ung, lete etter sin egen identitet og sin egen stil, finne ut av hvilke verdier og holdninger som skal komme til å bety nye for en videre i livet.
Det er noe med et å være liten, men samtidig et fullverdig menneske i sin helhet - med sine drømmer, fantasier og håp om fremtiden.

Jeg synes det er herlig spennende og litt merkelig å se hvordan mine barn helt og holdent er 
SEG SELV!
Aldri har vel jeg vært så full av energi og fantasi som minstemann, aldri har jeg drømt om å kjøre firehjuling, bli fotballproff eller Hurtigrutekaptein.
Aldri har jeg tenkt tanken på å lære meg japansk, eller ønsket å reise rundt i verden og aldri har jeg våget å gå med rosa pannelugg...

Herlige ungene mine - jeg er så glad i dem og at de er akkurat de personene som de er!





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar