Sider

fredag 30. desember 2011

2011 et år fullt av utfordringer

JANUAR 2011
Festbordet er dekket og klart til nyttårsfest. Vi går det nye året i møte med mange tanker, ønsker og forventninger.
Vi takker for året som har vært og hilser det nye året  - 2011 - "Velkommen".






 
  
 Januar er en fin måned med mye snø og is. Vi tar flere turer opp på skøytebanen. Gustav på 3år trives best på sparken...

Mellomstemann Aron (da 5) begynner å lære seg å gå på skøyter.
Storpia mi har begynt på skøytetrening :)

Det er som sagt mye snø, og det liker vi godt!

*
FEBRUAR 2011:

11.februar, seks dager etter 12 årsdagen til Elise, blir mellomstemann Aron akutt, alvorlig syk. Vi opplever vårt livs største mareritt. Vi kjenner at akkurat nå er det ikke så herlig med mye snø, vær, glatte veier og tidvis stengte flyplasser. I seks timer venter vi på ambulansefly før vi endelig kommer oss avgårde til Tromsø.
 Det følger nå noen døgn hvor vi lever i usikkerhet og redsel.
Tid og liv får et nytt perspektiv for meg.
Det blir tydelig hvor skjørt livet er.

Det å komme hjem etter en uke i Tromsø er herlig - og skremmende.
Vi er takknemlige og lykkelige over at alt har gått bra, men det er også skremmende å ikke lenger være nært barneavdelingen. Og plutselig synes Tromsø å være svært, svært langt unna...
Jeg har tidvis problemer med å sove. Er ofte redd for at Aron skal bli syk igjen. Både han og jeg tenker mye på det han har vært igjennom.

Vi bruker tid på å bearbeide tanker og følelser. Aron og jeg lager ei "Tromsø-bok" med tegninger, bilder og tekst. Vi prater mye om det vi har opplevd, og så plutselig så er det som om vi har kommet et stort steg videre. Det er godt!
Fokuset er ikke lenger redselen for tilbakefall og alt tristhet rundt det Aron måtte igjennom, men gleden over livet!
Hverdagslykke får en ny betydning. 
Takknemmelighet er noe jeg kjenner på hver dag.
Takk for mine barn!
Takk for at vi er friske!
Takk for at vi har hveandre!
Takk for at vi bor i et land hvor vi kan få hjelp når vi trenger det.... 


Aron er sykemeldt en tid og vi er mye hjemme og tar det med ro. Jeg starter et "selvopplæringsprosjekt" og begynner å hekle kosedyr... ut av "vill og fri" fantasi :o)

 Ungene bestiller og mamma hekler... Pingviner, krokodiller, ugler mm

*
MARS 2011:

Dette er måneden hvor vi her i byen feirer Vinterfestuka. Barna storkoser seg og er med i Barnas kostymetog :) Her ser dere et lite troll og Batman!
..og her er to kule jenter :o)

Hurtigruten kommer til Narvik hver Vinterfestuke. Og siden Aron er ekstremst opptatt av - og glad i Hurtigruta, så er dette en meget stor begivenhet. Vi er daglig og kiker på Hurtigruten, og er flere ganger der for å drikke kaffe og spise is.
Det blir også et mini-cruise på oss med Hurtigruten inn til Rombakken. Denne dagen beskriver Aron slik: "D hær har vært den bæste dagen i mitt liv!"
:o)

APRIL 2011:
Aron fyller 6 år, og pynter kaka si sjøl :o)

Som til alle årstider bruker jeg og barna mye tid på hobbyaktiviteter.


Det går også mye tid til å jobbe for å få en av mine drømmer oppfylt - nemlig å starte opp en ny barnehage. Det blir mange runder med det offentlige, og mye, mye arbeid. Familien og jeg bruker store deler av påsken til å pusse opp de midlertidige lokalene som barnehagen skal drives i.

Samtidig er det viktig å ha god tid sammen: Her er våre herlige fire unger, samlet rundt kjøkkenbordet til kvelds.

*
MAI 2011:

 I midten av mai får vi endelig klar beskjed om at vi får starte opp privat barnehage. Det har gått mange arbeidstimer til for å få dette i boks, og endelig kjenner jeg at det har vært verdt alt strev.

 Bilder fra 17.mai.



 Mange bidrar til at vi skal få ting på plass. Alt fra at venninner handler leker til barnehagen på IKEA og sender nordover, til at det drives storstilet dugnadsarbeide borte i barnehagen. Jeg koser meg med litt småprik innimellom som for eksempel å lage dekor og gøyale ting til barnehagen :o) Men vi er under tidspress og jeg skjønner at det blir lite ferie i år.

*
JUNI 2011:

Juni blir en dårlig sommermåned her i nord, men her er nå vakkert lell...
Jeg slutter i min jobb i kommunen, og det er både spennende og litt vemodig. Jeg forlater noen flotte arbeidskamerater og et godt arbeidsmiljø, men regner med at det vil bli bra i min nye jobb også :o)
*

JULI 2011:

Juli blir en langt bedre måned enn juni. Det er ganske mange fine dager. Bildet her er tatt på Melbu. Aron og pappsen dro på en liten guttetur sammen for å treffe familie.

Farmor til Aron spanderer tur med Hurtigruten fra Stokkmarknes til Svolvær - tur retur. Det blir en STOR opplevelse for Hurtigrute-entusiasten.

Midt oppi alt arbeide med å klargjøre alt til oppstart av ny barnehage så får jeg tid til å pusse opp et nytt rom til minstemann Gustav. Endelig får han litt mere plass, og både han og jeg er strålende fornøyd med det ferdige resultatet :o) Det blir "innflyttingsfest" når storebror har kommet hjem - en haug med bamser er visst også invitert...

I juli er også familien min på besøk fra Stockholm - min mamma, stepappa, lillebror, søster, hennes mann og deres to barn.
 Det blir faktisk tid til en liten mini-ferie på meg også. Vi bestemmer oss for å pakke i bilen og dra til familiens feriested i Lofoten. Ingen steder i verden slapper vi bedre av enn der...
Det gjør godt med noen dager i Lofoten og været er ikke så værst. Jeg lader opp batteriene og kjenner at jeg er klar til ytterligere tak for å få ferdig det som må være ferdig til 1.august da vi åpner barnehagen.
..................
 Vi er kommet hjem da sjokket rammer Norge.
Dette er en sommer vi aldri kommer til å glemme.
Ondskap har fått et ansikt.
Det er ubegripelig at slike onde handlinger blir utført i vårt "lille land"...

*
AUGUST 2011:

Aron begynner på skolen. Nå har jeg to skolebarn :o) Og minstemann har begynt i ny barnehage, men savner veldig, veldig mye sin bestevenninne J. Det blir en liten overgang.
For oss som familie er alt mye mer praktisk nå. Det er ca150 meter til skolen/SFO og ca 200 meter til min nye jobb og Gustav sin nye barnehage. Logistikken er med andre ord veldig grei.
Tenk drømmen om å få starte opp barnehage har gått i oppfyllelse! Motivasjonen er på topp!!!

*

SEPTEMBER 2011:

Høsten kan bare beskrives som HELT fantastisk. Om ikke sommeren var så god så er september en svært fin måned med mye godt vær og fine temperaturer.
Vi får oss noen flotte turer i skog og mark blandt annet til min farmors hytte hvor vi plukker blåbær og tyttebær, og nyter den klare høstlufta.

 Det blir en hel del naturopplevelser også i vårt nærmiljø her hjemme. Guttene er glade i å gå på tur.

Elise begynner på dans og Aron begynner på fotball. Gustav vil også begynne på fotball, og det er ikke så greit å forstå at man enda er bittelitt for liten...

*

OKTOBER 2011: 

Bad og toalett blir pusset opp, og vi bor hos min farmor i perioder. Takk og lov at hun er så snill og holder ut med oss på ukesvis ;o)
Ungene synes det er kjempe stas å bo hos "Oldebeste", og de har nesten ikke lyst til å flytte hjem igjen.
Barna vokser og utvikles. Jeg tenker av og til på hvor utrolig mye som skjer når man har barn. Aldri har man det kjedelig :o) Det er en spennede reise å være mor og far, og få delta i barns undring, utforskning og utvikling.
Det er for eksempel fasinerende å oppleve lykken hos en liten kar på 4 år når han klarer å kneppe skjorta si helt sjøl. Barns mestringsglede er oppriktig og herlig :o)

Barn lærer sammen og av hverandre. Og jeg ser også at de selvfølgelig i stor grad påvirkes og preges av mine interesser. Jeg maler og tegner mye. Det gjennspeiles hos mine barn.
Hele høsten har jeg jobbet med en del malerier. Jeg har en tanke og en plan.

Guttene er mye sammen med meg i mitt lille "kjelleratelje'". Nå er det mere greit for dem å være mye der for jeg har gått over fra oljemaling til akryl.

*

NOVEMBER 2011:

Jeg begynner å bli ferdig med maleriene til serien og utstillingen "Umistelig".
Det er en serie malerier tilegnet mine barn. Jeg har lenge kjent at jeg skal "male ut" alle de sammensatte tankene og følelsene rundt opplevelsen av å være nære på å miste et barn.
Alle mine "Hjerter" har et snev av umistelig i seg.

Til min svært store overraskelse blir jeg tildelt en ærefull pris - "Årets Tøtte".
Jeg blir helt satt ut, men utrolig takknemlig og glad. Tankene mine vandrer til alle de menneskene som bidrar i stort og smått for et bedre samfunn, for utvikling og vekst. Jeg vet så mange som uselviskt legger ned enorme krefter og ressurser i forhold til saker de brenner for.
Det er mange som fortjener en slik pris og oppmuntring

*

DESEMBER 2011:

... så er desember her igjen, og nå som jeg sitter her og skriver så synes det som om året 2011 har gått svært fort.
Jeg håper på at 2012 blir et godt og rolig år.

  Jeg avslutter mitt innlegg med dette bildet.
Her har mine tre barn malt hver sitt hjerte.
De skal opp på veggen i stua. Og selv om jeg ikke trenger en påminnelse om hvor heldig jeg er som er mamma til tre friske barn, så blir disse hjertene et viktig symbol for meg.

Hva er vel selveste livet uten de tre <3- mine?
De er mitt "Alt".

Godt nytt år til alle dere der ute!
Må det nye året fare godt med dere.

Klem fra

2 kommentarer:

  1. Oioi, ska si dokker har vært effektiv d hær åre. Kjæmpekoseli læsning og flotte bilda. Blir så rørt å se bilda av guttan dine ilag, dæm ser ut som dæm storkose sæ i værandre sitt sælskap. Skikkeli brødrekjærlihet! Vi e fantastisk heldi som har så flotte onga, og ikke minst at dæm e fresk og rask!

    Godt nytt år tel dæ og dine, Eva, håpe dokker får ei kjæmpeflott feiring av d nye åre i mårra! Glæde mæ tel å følle dæ og bloggen din i d nye åre åsså.

    -stor nyttårsklæm-

    SvarSlett
  2. Kjæmpeflott og rørende fortelling om året som snart er over. Ønsker dokker alle et riktig
    GODT NYTT ÅR!!!
    Hilsen naboan i 5A.

    SvarSlett