Sider

søndag 9. oktober 2011

Kniple, knaple, knote...

"Kniple, knaple...knote..." Når jeg ser på Lille Engle og alt han styrer med og prøver ut, så blir jeg  ganske fasinert av å se hvor sterkt menneskets iboende evne til- og ønske om å lære virkelig  er. Han prøver, knoter litt, plages, prøver på nytt...og får det til (helt eller iallfall sånn halveis ;o)
Han har lyst til å gjøre det meste selv, og frustrasjonen hans kan nå "uante høyder" dersom jeg blander meg for mye oppi og prøver å få gjort ting litt fort.
Av og til må jeg ta meg selv kraftig i nakken når det gjelder akkurat det med å ville få ting gjort raskere. Det er så lett at man "griper inn" og skal "hjelpe"- for at det skal gå litt fortere...
Egentlig spiller det svært liten rolle om vi må vente noen par minutter ekstra for at "minsten" for eksempel skal få lov til å kneppe igjen skjorta si selv :O)
Når jeg ser hvor utolig lykkelig han blir over ha ha klart noe slikt selv, så er hans glede god "betaling" for de små minuttene vi har måttet vente...
Glede sprer glede - det gjelder både de små og de store ting i livet!!!



Måtte bare ta med et lite bilde fra en hyggelig stund på Oldebeste sitt kjøkken forige helg.
I dag skal vi dra til Oldemor på middag, og det gleder jeg meg til :o)))





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar