Sider

mandag 25. juli 2011

Fakkeltog og noen ord...


Har gått i fakkeltog i dag.

Mitt mammahjerte blør for alle de som har mistet sine barn i terrorhandlingene fredag 22.juli.
Og mitt hjerte er fullt av medfølelse for de som sitter i uvisshet om deres barn kommer til å overleve eller ikke.
Det er vanskelig å prøve å sette seg inn i deres situasjon. Det er rett og slett helt umulig.

Jeg gikk i fakkeltoget sammen med mellomstemann, og det fløy mange tanker gjennom hodet mitt. Fortvilelse over alle de unge livene som så meningsløst har blitt revet vekk. Smertelig medlidenhet for alle de foreldre som sitter igjen med sorg og uvisshet. Jeg tenkte også på hvor uendelig heldig jeg er som har Aron og de andre barna mine. At de er friske og at de har det godt. Da jeg gikk der og holdt ham, 6-åringen min, i hånda streifet tankene også innom det vi gikk igjennom i vinter da han ble så syk. Jeg husker all den redsel jeg hadde for å miste ham, og all sorg for hva han måtte gjennomgå.
Ingen redsel i verden overgår den man som forelder kjenner når barnet er i fare.
Jeg vil dele noen ord med dere fra de tunge dagene i vinter. 
I dag er det mange hjerter rundt om i landet som trenger trøst og omsorg. Lite kan vi gjøre annet enn å vise at vi bryr oss. For bryr oss det gjør vi virkelig!


Til Aron
Mitt elskede barn

Jeg elsker deg så høyt, vet du det?
Høyere enn noen kan telle, og 
lengre enn noen kan se.
Så høyt elsker jeg deg!
Vet du det?
Mamma,  februar 2011


Bilde: "Mammahjertet"

"Lille venn"

Lille venn, vakrest i verden,
fyller hele mammas hjerte.
Det som var, som kommer - ja som er
blir uten mening om du ikke blir igjen her
Lille venn forlat meg ikke -
for da brister all min grunn
Mammas hjerte er fylt til randen, 
mammas hjerte er uten bunn

Lille venn, best i verden
Du skal bli med videre på denne ferden - 
 i livet, nuet og i det som kommer

Du er og skal bli igjen her hos meg

Takk

Mamma, februar 2011



2 kommentarer: