Sider

søndag 9. januar 2011

Et gammelt bokskap og noen tanker om livet


Jeg har et gammelt bokskap etter min oldemor som jeg har hatt så lyst å gjøre noe med. Utsiden er veldig fin i flammebjørk, men hyllene inni var blitt så mørke og slitte. Uansett hva jeg satte inn i skapet så ble det liksom ikke pent.
Nå er hyllene malt og bakveggen tapetsert. Synes det ble veldig mye finere å sette inn glass og porselen i det nå :o)

NÅ:
Det lille kinesiske serviset dere ser her fikk min oldemor Elise og oldefar Lars i bryllupsgave (på min morside). Fra jeg var helt liten kan jeg huske at mor pleide å si at en dag skulle jeg få dette serviset.
Nå står det i det gamle bokskapet etter oldemor Borghild og oldefar Emil (på min farside).
Jeg setter utrolig stor pris på å få lov å ha slike minner etter slekten min. En dag håper jeg at noen av mine barn vil sette like stor pris på det og ta vare på det videre.

FØR:
Hyllene var meget slitte. Kanskje en viss sjarm det også, men ingenting kom til sin rett i skapet.
....


Her over ser dere julegaven jeg fikk av Tom-Espen i år. Gjett om jeg er fornøyd. Denne kaffemaskinen gir oss det vi kan ønske av ulike kaffesorter - sterke, milde, runde, kraftige. Kaffe med varmt melkeskum og kaffe med avkjølt melkeskum.
Jeg som trodde den store pakken fra ham var en printer... ;o) Hadde blitt kjempe glad for det også, men dette var NOEN hakk bedre!
.....

Det vises ikke på dette bildet, men stor-sjarmøren vår mistet sin første tann på 1.nyttårsdag. Han er rimelig stolt!
....

Fredag var "Lille Engle" febersyk og forkjølt igjen. Tredje runde siden november... Synes det er mye.
Formen er svært god i dag, selv om stemmen er litt ru.

Men hva slags rolle spiller egentlig en influensa eller forkjølelse, litt feber, hodepine, vond rygg eller andre små plager sett i større perspektiv..?
Lokal samfunnet vårt er dessverre sterkt preget av den fryktelige ulykken som skjedde nå på fredag i Lavangen. Det er umulig å ikke bli berørt i form av at man kjenner enorm medfølelse og sorg for de etterlatte og det de må gå igjennom i tiden fremover. Det er ikke fritt for at tankene også går tilbake til i sommer da vi kom blandt de første til ulykkesstedet hvor to unge menn fra Luleå omkom på Kåringen.
Alle som har vært involvert eller opplevd slike ulykker på nært hold vil nok på en eller annen måte bli preget resten av livet. Det gir noen tanker om hvor sårbare vi er, og om hvor lite vet vi morgendagen.
Ja, for lite vet vi hva som venter rundt neste sving - både bokstavelig talt på veiene, men også i forhold til selve livet.
Ta vare på hverandre i hverdagen og kjør forsiktig. Alt for mange mennesker har blitt offer på veiene våre.


1 kommentar:

  1. Hei!
    Skapet ble kjempefint!

    Vårt lokalsamfunn er også sterkt preget av den tragiske ulykken. En hel familie ble rammet, ord blir så fattige i slike situasjoner..Det blir så nært.. Selv om vi ikke kjente de rammede, kjenner man jo alltid noen som kjente.. Huff, det er så stusselig. Jeg ser selv at jeg ofte tar livet for gitt. Men i slike stunder ser man hvor skjørt det er, og hvor fort man kan få tilværelsen snudd på hodet.. Det gjelder å gripe dagen!

    Håper Lille Engle er på bedringens veg.
    Klem.

    SvarSlett