Sider

lørdag 30. oktober 2010

Besøk på kirkegården


Nå i ettermiddag har jeg og barna vært en tur på kirkegården og tent lys på gravnene til min pappa, farfar, morfar, oldemor og oldefar.
Det ble en fin liten stund, og barna hadde nå sine filosofier om liv og død.
Et av mine barn sa i dag: "Mamma når du en dag blir død, så skal æ komme hit på Halloween og tenne lys førr dæ og prate med dæ."
og
"Mamma når du e blitt død, kan du kom å besøke mæ i drømman mine da?"
Jeg tror slike refleksjoner om liv og død er viktige og nødvendige for barna, og for oss selv.
En ting er sikkert og det er at vi alle en dag ikke skal være her mer.
Dette livet er dyrebart og det er her og nå.
Selv håper og tror jeg på noe mer etter dette, og for meg gir det ei trygghet og ro i mitt sinn.

På graven til min farfar og min pappa hviler en liten engel. Da Elise var liten var det viktig for henne at det skulle være en liten engel der. Dessverre ble den hun først kjøpte borte. Farmor har erstattet den med en ny liten en.
Min pappa var en mann som kunne målbinde de fleste, han fikk folk til å le og han var et naturlig midtpunkt. Jeg tror mange alltid vil huske ham for hans morsomme historier og slagferdige utsagn.
Farfar husker jeg som snill og blid. Han døde da jeg var 11 år, men jeg husker ham godt.

Snille, gode far (morfar), som aldri var sint på meg, som var tålmodig og hadde tid. Som utstrålte en slik trygghet og ro. Far som lærte meg å snekre, fiske, spikke og gå på skøyter. Jeg husker så godt de store arbeidshendene til far, og når han leide meg i hånda på tur til naustet så var hans hender så store at mi lille hånd blei borte i hånda hans :)
Enda så kraftige hender han hadde så klarte han å trylle frem de nydeligste toner på trekkspillet sitt.
...
"Så savnet dere er.
Vet dere det?"
...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar